Likevel er det også på dette punkt kritikken av Løgstrup har vært svært markant. Gustaf Wingren som sympatiserte med Løgstrup i hele hans ”skapelsesteologiske” anliggende, mente at den danske kollegaen så bort fra evangeliets omformende betydning også innenfor det allmenne. I den senere tid har for eksempel Oswald Bayer gått langt i å fremstille det allmenne livet innenfor de samme tankemønestre som Løgstrup, men likevel med et karakterisitsk forbehold: Den innsikten i den skapte verden som Løgstrup fremstiller, forutsetter troen. Fordi mennesket før troen, lever i synd, kan skapelsen ikke åpne seg i sin rikdom uten Guds tiltale.

På denne måten har det i en luthersk sammenheng vært tre ”skoler” i resepsjonen av Løgstrups skapelsestanke. For det første dem som har fremhevet betydningen av at livsytringene er tilgjengelige for alle og følgelig ikke er spesifikt kristne. For det andre dem som med Wingren har sympatisert med Løgstrup, men samtidig understreket at Løgstrup undervuderer evangeliets gjennombrudd i det allmenne rom. Og for det tredje (grovt og unyansert sagt) de som fremhever at det må tro til for å se skapelsen slik Løgstrup fremstiller den.

Dette paper plasserer seg i utgangspunktet innenfor den første av de tre typene Løgstrupresepsjon i den forstand at distinksjonen mellom filosofi og teologi er grunnleggende. Dette skillets betydning kan dogmatisk uttrykkes som forholdet mellom lov og evangelium og fundamentalteologisk som forutsetningen for å utvikle en sakssvarende tenkning om teologisk verifikasjon. Men det kan se ut som om denne typen teologisk argumentasjon i dag ikke lykkes i å uttrykke tilstrekkelig presist hva som står på spill hos Løgstrup. Det kan jo i og for seg være Løgstrups egen skyld fordi det kan se ut til at han hadde to agendaer samtidig. For det første ville han utvikle en analyse av hvordan livsytringene og den ontologiske livstolkning rammet inn alt liv, kristent og ikke-kristent, det vil si filosofisk. Men for det andre argumenterte han polemisk og aggressivt mot enhver sammenblanding av teologi og filosofi. Det kom ikke minst til uttrykk i Skabelse og tilintetgjørelse og i Den etiske fordring, dels i kritikken av Barth og dels i den tilsvarende kritikken av dem som ville utvikle en ”kristelig etikk” for gjennom den å opprette Guds rike.

This is also, however, the point on which criticism of Løgstrup has been especially pronounced. Gustaf Wingren, who fully sympathized with Løgstrup’s ”creation theology,” nonetheless felt that his Danish colleague neglected the universal application of the gospel. More recently, Oswald Bayer has given an account of the universal life that essentially conforms to Løgstrup’s framework, yet with a characteristic reservation: namely, that Løgstrup’s insight into the created world presupposes belief. Since man, prior to belief, lives in sin, the creation cannot unfold itself in its fullness apart from God’s creative word.

The Lutheran reception of Løgstrup’s ideas about creation may be divided into three different schools. First there are those who emphasize the fact that the manifestations of life are available for all and are thus not specifically Christian. Second, there are those who, like Wingren, sympathize with Løgstrup but stress that he undervalues the breakthrough of the gospel into the universal space. And third (to put it roughly and without nuance), there are those who stress that one must be a believer in order to view creation in Løgstrup’s terms.

This paper takes as its point of departure the first of these three “schools” of reception, in the sense that the distinction between philosophy and theology is here regarded as essential. The significance of this division can be expressed dogmatically as the relationship between law and the gospel, and in terms of fundamental theology as the presupposition to develop a relevant approach to theological verification. It can, however, seem that this sort of theological argumentation doesn’t manage in our own time to express with sufficient precision what is at stake in Løgstrup’s work. This may indeed be Løgstrup’s own fault, because it can appear that he was pursuing two agendas at once. On the one hand, he wished to develop an analysis of how the manifestations of life and the ontological interpretation of life were philosophically inclusive of all life, Christian and non-Christian alike. But on the other hand, he polemically, indeed aggressively, resisted every attempt to mingle theology and philosophy. This opposition was expressed not least in Creation and Annihilation and in The Ethical Demand, both in his criticism of Barth and in his criticism of those who sought to develop a “Christian ethic” by means of which God’s kingdom might be established.