Hans fetter Adelsten Normann oppmuntret han til å satse på en kunstnerkarriere, og i 1876 reiste han til Düsseldorf hvor han studerte under Euden Ducker.

Juul slo aldri gjennom som kunstmaler i sin tid. Han livnærte seg som fotograf om vinteren og malte om sommeren. I en artikkel om nyoppdagede malere fra 1915 skriver Alf Harbitz: “Endnu maler han saa flittig som nogensinde, den gamle hædersmand. Han bor ensomt, han er venlig mot folk, men søker dem ikke”. Ole Juul er kanskje den svakeste av de fem store nordnorske malere fra denne perioden, dog er han blant dem.

Maleren Otto Sinding(1842 - 1909) ble født på Kongsvinger og gikk på malerskole i Kristiania i 1868 før han studerte under Hans Gude i Tyskland fra 1869 til 1873.

Otto Sinding reiste mye rundt i Europa og vant etterhvert en posisjon i tysk kulturliv. Samtidig beholdt Sinding kontakten med Norge, og ble etterhvert spesielt opptatt av natur og folkeliv i Nord-Norge. Vinteren 1886 var han i Lofoten, hvor han hentet ideer og inspirasjon til mange av sine mest berømte malerier, bl.a. “Begravelse i Lofoten”, “Fra Reine i Lofoten” og “Snølandskap fra Svolvær”. I denne perioden ble han god venn med svolværmaleren Gunnar Berg.

Sammen med Peder Balke og Gunnar Berg var Sinding med på å gjøre Lofoten kjent i kunstnermiljøene, bl.a. gjennom tallrike utstillinger i Tyskland. Det førte i sin tur til at stadig flere malere søkte til Lofoten for å arbeide. Gullalderen i nordnorsk malerkunst var et faktum.

In his own time, Juul never made much of a name for himself as a painter. He supported himself as a photographer in the winter and painted in the summer. In a 1915 article about newly discovered painters, Alf Harbitz wrote: "He still paints as boldly as ever, the old gentleman. He lives alone, and is friendly to people, but doesn't seek them out." Ole Juul should be counted among the period's five major North Norway painters, though it must be admitted that he is probably the weakest of the lot.

The painter Otto Sinding (1842-1909) was born in Kongsvinger and went to art school in Christiania in 1868 before studying under Hans Gude in Germany from 1869 to 1873. Sinding traveled widely around Europe and gradually attained a certain position in German cultural life. At the same time he stayed in contact with Norway, and came to be particularly preoccupied with nature and folk life in North Norway. During the winter of 1886, he was inspired by the landscape in Lofoten to paint many of his most famous paintings, among them "Funeral in Lofoten," "From Reine in Lofoten," and "Snowy Landscape in Svolvær."

It was during this period that Sindling became good friends with Gunnar Berg. The two of them, together with Peder Balke, were instrumental in putting Lofoten on the art map. Their exhibitions inspired an increasing number of other painters to travel to Lofoten with their easels and paints. The result? A rich artistic legacy that grows more substantial every year - and that certainly deserves more attention that it has received thus far.